Du vet, når hjertet gjør et lite ekstra hopp på en måte du ikke riktig kan forklare. Noe som gjør deg glad og bringer deg nærmere en helt annen verden, en historie eller en stemning. Akkurat den fargen, den detaljen , den lukten. La hånden stryke over et mykt, godt vasket linstoff eller en bordplate som dufter av oljet eik, selv om det er årevis siden den så noe til oljen. Slik har jeg det hver gang jeg befinner meg på et marked, denne gangen rett utenfor London. Solen er gryende, det er fremdeles litt kjølig og det ryker fra kaffekoppene i pappkrus fra den lille salgsvognen. Trøtte ansikter, som har vært på plass i køen og rigget seg til på sin lille tilmålte salgs- plass siden 02 om morgenen. Likevel smilende, vennlige dog med litt tunge øyelokk. Det er her det skjer, de små møtene, de små nikkende, smilene, gjenkjennelse. Stolthet. Det er ikke noe tilslørt, de vet hva de har, de vet hva som er fair pris. Jeg får høre en liten historie, det er bygget på tillit. Erfaring. Kunnskap går fra hånd til hånd, en liten del av noe unikt blir delt. Jeg kan kjenne gleden over å ha kommet over noe vakkert. Et lite stykke håndarbeid, noe skikkelig gammelt, vakker lin som er presset i tøy rulle, men lukter rå kjeller. Kanskje lukter der litt lavendel, lavendel er nemlig effektivt mot både lukt og mot møll. Også er det helt naturlig selvfølgelig. Akkurat som lin. 100% lin. Jeg kaller det rå lin, for du kan ofte se linfrøene i selve stoffet. Eller om det er en korn sekk, altså brukt til å frakte lin, så er det kanskje litt frø som henger igjen her og der. Korn sekkene er kanskje min største favoritt. De har ofte litt grov tekstur, de er vevede med kanskje en stripe eller to. De er naturfarget, men alltid i ulike nyanser. Hver gård har sitt kjennetegn slik at de får riktig sekk tilbake. Kanskje er det broderte initialer. Jeg ønsker alltid å bevare det unike, det personlige når skjønnhetene skal få et nytt liv. Den er kanskje reparert en rekke ganger. En lapp er sydd nøye på med jevne hånd sting. Det slår meg at det alltid er så jevnt og pent. Det virker som alle kan kunsten.

 

Jeg lar det være som det er, jeg får heller være litt kreativ og hver eneste lille skatt blir nøye vurdert før den eventuelt blir lagt under saksen, og deretter sydd og klargjort for et nytt og eviglangt liv.